|
|
Levemåte(Av Magnar Mikkelsen 23. november 1999) |
Nylig en formiddag måtte jeg gløtte opp fra et manus for å betrakte vinteren feiende inn over landskapet med et himmelhøyt drivende snøvær. Det blåste på andre døgnet en nordvestlig kuling, og gjennom det store vinduet til venstre for skjermen og tastaturet så jeg at det tårna seg opp to km høye, grå skyer, med den øverste randa gyldne i lyset fra sola, så vidt over kanten av horisonten.
På kveldstid noen dager seinere henter jeg fram observasjonene fra det jeg trodde skulle bli den første vinterdagen. Nå skimter jeg gjennom nordvinduet bare det ene lyspunktet på kaia og det grønne blinket fra lykta ytterst på moloen. Det smale vinduet til høyre for skjermen står åpent mot en lett vind og de vårlige fire plussgradene ute.
I skimmeret fra arbeidslampene inne ser jeg så vidt en snipp av den hagen som Kari røkter gjennom sommermånedene, og der hun av vekster og urter dels henter inn til umiddelbar fortæring, og dels til lagring for vinteren poteter, knutekål, grønnkål, broccoli, rødbeter, jordbær, solbær, rips, persille, dill, sukkererter, - og bondebønner.
I kveld står det ute i hagen fremdeles noen friske krøllblad øverst på grønnkålene. Fordi grønnkålen kan stå lenge ute, har det hendt at jeg utover i november har gått og vispa vekk snø med piassavakosten for å høste grønnsaken. Også i morra kunne jeg ha henta inn årets siste grønnkål til middagen, men vi har i et husmøte vedtatt at en familie av harepuser i området også i vinter skal få plukke de minste krusebladene.
Det er bare et par uker siden Kari kom inn med et par store kopper fylt med årets aller siste solbær, som vi hadde til utsøkt dessert den dagen. Solbærene smaker dekadent så seint på høsten, iallfall i vår verden, der tilværelsen fremdeles i enkelte øyeblikk har smak, duft og sødme.
Ellers har undertegnede høstens herre partert og pakka to innkjøpte lammeslakt, dels for fryserne, dels som salta, røykt og hengt vare for pinnekjøtt og fenalår. Fra havet har jeg båret torsk og prekevert den til boknafisk, lettsalta fisk, lutefisk og klippfisk, samt sei til filet. Nå skal jeg forsøke å kjøpe noen bøtter fersk sild og en liten haug med auar, som blant fiskene fra havet er den fremste av delikatessene, men bare dersom du behandler den i utsøkt enkelhet.
Ytterligere meddeler jeg at båten er tatt på land og plassert mellom to veldige tømmerstokker nede på en bakke mot fjæra, så godt teita til under en figursydd presenning at orkanen aldri røsker den laus derfra, - skjønt man kan jo bli forgapt. Da vi en vårvinter kom tilbake etter noen måneder på Solkysten, hadde tungsjøen i en orkan feid hundrevis av kilotunge steiner langt innover grasmarka.
Men båten sto der den må stå, ved elveosen og like nedtil fjæra, slik at jeg, på de sjeldne dagene midtvinters når vinden, floa og dagslyset harmonerer, kan løsne presenningen og skyve båten på havet på et øyeblikk. Da kan det skje at jeg både på julaften og nyttårsaften kommer i land med nytrukket torsk.
Så nå har vi pakka sammen og båret inn i hus og kjellere de siste av sommerens remedier. Hun som røkter hagen har for lenge siden dekka jorda til med tørrtang fra fjæra, og kompostbingene har vi isolert med fjøler og presenninger. Fordi det kan blåse i hop inntil to meter høye snøskavler rundt huset, er fjølene i hagegjerdet demontert og lagra for vinteren i den gamle fjøskjelleren.
Selvfølgelig krever denne slags livberging også månedsvis av arbeid, omtanke og planlegging, men vi har råvarer til hver eneste dag å kunne lage frokoster og middager av en kvalitet vi ellers måtte reise langt for å finne marken til, og betale dyrt for. Med egne hender kan vi langt på vei sjøl skape våre dager, og trenger ikke knoge inn voldsomme inntekter for å overleve i de ellers absolutte og allment gjeldende mønstre og former for liv.
Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold
Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka
jastra@gdansk.sprint.pl
