|
|
Kveita(Av Magnar Mikkelsen) |
Hvert år må jeg i ukene før St. Hans skaffe til veie en hel del store, fine torsker som skal på hjellen og bli tørka vare, for deretter seinhøstes å prekeveres til lutefisk. Fra slutten av juni måned levner makkflua til, og fra da av og til ut i september legger den eggeklysene sine i all fisk som henges på hjellen og ødelegger den.
Et år er det i begynnelsen av juni fremdeles brukbart vær til å henge fisk i, men på de fiskestedene jeg bruker utafor Veidnes er det skralt med torsk. På en tur med en langveisfarende kamerat fikk vi seks stykker i løpet av noen timer, - en mager fangst. De fineste fiskene spiste vi til middag, men fremdeles var jeg i manko av minst 10-12 torsker for den nødvendige porsjonen lutefisk til jul. Noen dager seinere var det derfor på'an igjen med båt og bruk, men sjøl etter knøing i mange timer hadde jeg bare fire torsker av noenlunde brukbar størrelse. Men jeg haler også inn to så ekstraordinære fisker at jeg ved ankomsten til huset seint på kvelden ønsker at madammen står ventende på trappa. Dessverre ser jeg henne gjennom vinduet sitte pal ved bordet, sakte bladende gjennom avisene fra dagens postbunke, - og den hjemvendende fiskeren enser hun slett ikke.
Vel, med et grundig dunk slipper jeg den tunge, knallrøde balja ned på trammen, - og stiller meg til ventings. Selvfølgelig burde hennes høyhet stått klar i ytterdøra for å beundre mannen og fangsten, men hun fortsetter med sin ulidelig lesning i husets indre. Dog ikke forbanna om jeg skal trenge meg på, så jeg lar meg monumentalt henstå med fangsten for ei vidt åpen dør. Under hennes lange forblivende i husets indre blir jeg bare stående, inntil hun må fornemme en foruroligende stillhet utendørs. Om sider pusker hun seg da fra bordet og kommer ut. Og ingen kan på forhånd vite hva havet gir, du er aldri sikker på hva slags fisk som kan hefte til kroken, og hvor stor den er. Ofte bringer jeg i land uvanlige fangster, en gang trakk jeg trollgarn med syv forskjellige arter.
Ute på trappa roper hun selvfølgelig ut sin begeistring ved synet av innholdet i den røde balja, en sånn fangst forekommer kanskje bare én gang hvert femte år. Krønsk står fangstens herre og tar imot de beundrende blikk og de halvkvalte utrop. Nå gir jeg henne også noe så sjeldent som en instruksjon om hva hun neste dag har å si og gjøre. Hun arbeider nemlig oppe i samme bygning som posten og butikken. (Denne bygda med 30 mennesker har eget postkontor og egen butikk, - smått er det, men det er.) Dit kommer bygdefolket i åpningstida neste dag mellom kl. 1200 og 1400. Nå er ikke hun typen som pludrer i øst og vest, av og til er jeg nesten irritert over hvor lite bygdesnakk hun bringer til huset, men nå utsteder husets fisker en ordre:
- I morra forteller du på Bygdehuset at jeg har fått to kveiter!
Med det budskapet skal hun på nytt bidra til ei vel kjent, lokal historie: Den til husbruk fiskende forfatter får ofte kveiter på juksa, det aller banaleste fiskeredskapet. En sommer fikk jeg fem stykker, sprellende skapninger på opptil 25 kg., og meldinger fra havet om sånne fangster setter kverna i gang rundt i husene. Allerede i steinalderen hogg de omrisset av kveita inn i berget til liks med bilder av elg, rein, laks og andre overordentlige ting og hendelser. Jeg veit jo hva slags forestillinger nyheten om den siste kveitefangsten min automatisk produserer hos de andre veidnesværingene, forestillinger jeg ikke er imot å bli assosiert med. At noen av naboene ikke skjønner hvorfor jeg er mannen på denne sida av fjorden som får flest kveiter på juksa, skal jeg ikke gjøre noe med. Forklaringa er begredelig enkel, men den får de aldri.
Sambygdingene bryr seg kanskje lite om det jeg før har skrevet, men jeg håper jo de tenker logisk: En mann så heldig med kveita, har kanskje også ei gunstig hand i fisket på ordenes hav.
Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold
Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka
jastra@gdansk.sprint.pl
