I Hagens bilde av Magnar Mikkelsen (I Klassekampen, 19. september 2000)

Kjære Bjørn Skjefstad, Gãvle Folkteater, Sverige.

Først takk for meilen, som jeg skal svare på, og dernest: Takk for sist. Var det ikke en gang i det forrige årtusen at vi var sammen på teaterkurs for å lære folket å skrive og spille gode stykker? Men nå lever vi på denne sida av riksgrensa i et nytt slags univers, og du stiller meg et spørsmål:

"Kan du gi oss her på teateret en betraktning om fenomenet Carl I. Hagen? Vi er forbauset over den enorme framgangen han har, spesielt i Nord-Norge. Fire av ti velger karen. Kan du kunne være så snill å gi en personlig, liten betraktning."

Nei, kjære Bjørn, tenker jeg først. Dessverre makter jeg ikke svare deg, og så synker jeg ned i en midlertidig depresjon: Om håndfaste objekter, og om reelle tilstander av en viss varighet, kan jeg meine noe, men det du omtaler er et vesen der nettopp flyktigheten er dets varighet. Carl I. Hagen er en fremtoning skapt av og til bruk innen den mest ideelt korrupte og ustabile av de store, moderne symbolske institusjonene, de såkalte massemedia. Det er av deres buk fenomenet du nevner er født, og de har gjort sin ætling til en midlertidig guddom i sin forvridde verden; et kasus så prinsipielt prinsippløst at det kontinuerlig i all prime time og på alle førstesider kan selges i en samtidig ny og gammel fasong.

Det har ikke vært valg i Nord-Norge nå i september år 2000, og ingen har plassert C.I. Hagen i en varig posisjon som representant for seg. Men kanskje så mange som én million nordmenn har etterlatt seg nye bevis for sin egen, manglende mentale stabilitet. I lignende situasjoner tidligere har de samme institusjonene manipulert fram andre øyeblikkets avguder, gjerne to samtidig, f.eks. Arthur Oluf Arntzen Rallkattli og Gro, Den Universelle Mor. Den siste uka har folk på gata, med ett eller to ord, bekjent overfor aviser, radio og fjernsyn hvorfor de dyrker den aktuelle stundens avgud, og har derved avlagt nye bevis for sine ustabile sinnstilstander.

Den ord- og åndsfattige dyrkelsen av C.I. Hagen skaper et historisk vendepunkt i landet: Når hver anna eller tredje av oss unisont hyller den mest kyniske opportunist som noen gang har eksistert i denne nasjonens offentlighet, skyldes det de fundamentale materielle forandringene her de siste 20-30 år. Ved en blind tilfeldighet ble en av menneskehetens store, felles rikdommer liggende i grunnen under havet utafor Norge. Inntil rikdommen fra oljepumpene begynte å sive inn i folks hjem, var det i Norge relativt normale tilstander, men de siste par tiårene har det utvikla seg et tragisk misforhold mellom nasjonens indre og ytre kvaliteter.

Og nå, kjære Bjørn Skjefstad: Du og de andre på Gãvle Folkteater bør nå se et stort prosjekt stige over Norgeshorisonten i vest, og legg den følgende tese til grunn for jobben: Ingen mennesker blir rike av eget arbeid, de blir rike ved utbytting, f.eks. av medmennesker, av natur. Den ufortjente, abnorme materielle forbedringen av livene deres forvrenger deres indre, de blir hovmodige, arrogante og ekle. Og nå bør dere ved Folketeateret i Gãvle reise til Norge og undersøke den innledende fasen i det 21. århundrets første, nasjonale tragedie på den skandinaviske halvøya. Så kan dere skrive og oppføre dramaet om hvordan den ufortjente, groteske norske rikdommen i løpet av et par korte tiår har forvrengt alle tilstander her. Det umiddelbart synlige i det nasjonale dramaet er at nasjonens nye avgud er den falskeste, mest hovmodige og uapettittelige person i den nasjonale politikken i nettopp de to siste tiårene. Men dramaets perspektiv hinsides den individuelle gudens karakteristika er dette: Når henimot én million voksne nordmenn om morran ser seg i speilet, ser de ikke lenger seg sjøl der, men Hagens ansikt, og de elsker og tilber det de ser; dette er tragediens samfunnsmessige omfang.

Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold

Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen. (magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629

Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka jastra@gdansk.sprint.pl

Tilbake til hovedsida