|
Hva har de gjort med Lene Marlin?
(av Magnar Mikkelsen)
|
Streifer en kveld gjennom noen aviser på Nettet, stanser ved en overskrift og leser ei historie i Nordlys, datert den 19. juli 2000: "Det som (for Lene Marlin) skulle være en måneds ferie i mars er blitt til et fravær på ubestemt tid. Tromsøs popdronning ... har trukket seg fullstendig ut av offentligheten. Den unge jenta har ikke ytret et ord offentlig siden i vinter ... Med tårer i øynene ba hun om fred for sine nærmeste i anledning av brorens bryllup, fra scenen i Oslo Spektrum. Jeg er så ufattelig, ufattelig sliten. Noen ganger har jeg behov for å gjemme meg bort," sa hun.
Så prøver jeg et søk på Internett, og skjermen renner full av navn på nettsteder om den berømte jenta, - som jeg ikke skal skrive om. Men kulturredaktør Bjørn Harald Larssen i Nordlys publiserte den 29. februar (2000) en dobbelttydig artikkel om henne. Tekstens tilsynelatende åpne nivå formulerte en kritikk av de makthavende personene i popgalaksen Lene Marlin, der den 19 år gamle jenta skaper alle de artistiske verdiene, men nok høster en mindre del av fortjenesten på dem.
"Plateselskapet Virgin lurte avisene ved å oppgi gal ankomsttid for når flyet hennes landet i Tromsø, (skrev B.H. Larssen.) Hun hadde med seg en egen bodyguard og hun ble hentet med en bil helt ved flytrappa, og kjørt bort ... Da Lene Marlin deltok i russefeiringen med sine venner på Tromsdalen videregående skole 17. mai, gikk hun med en søppelsekk over seg. Hvorfor i all verden var det nødvendig?"
Nei, kjære Larssen, nødvendig var det ikke, men profitabelt: Ansiktet hennes er allerede en global eiendom, og å plassere det under en sort sekk øker dets profitabilitet, og til det bidrar de flittige Larsener i alle verdens land ved å bekjentgjøre plateselskapets jippo fra 17. maitoget.
"Skal pressen ha et intervju med henne må vi gå via plateselskapet, (skriver BHL). Og de setter også grenser for hva hun får lov til å si. De tar ikke sjansen på at hun skal gi et svar på spørsmålene til journalistene som kan rive bort det image de har skapt rundt henne. Hun er et redskap som skal tjene penger for dem. Gjør hun som de vil, kommer hun også til å tjene nye millioner."
Og kulturredaktør Bjørn Harald Larssen med si avis tilfaller det õg noen slanter fra galaksen, samtidig som Lene Marlin tilfører B.H. Larssen og kultursidene hans en salgsverdi. Samtidig har alle de globale Larsener i systemet verken musikalsk talent eller skriveevner av større verdi på noe marked. Hvis derfor Lene Marlin lukker seg, skaper det en liten reell, men en stor symbolsk trusel mot Larsens eksistens. Men en sånn sannhet kan ikke skrives i klartekst, - den ligger bare som en understrøm i Bjørn Harald Larssens artikkel.
Over alt i den tilsynelatende idylliske norske tilværelsen eksisterer det skjulte, sorte hull av mange slag. Hver gang et gløtt åpner seg til et av dem, serverer maktas forskjellige personer og organer en standard frase: "Vi ser på dette med en viss bekymring," og dét blir også min kommentar: Intuitivt føler jeg uro over Lene Marlins "fravær på ubestemt tid." Riktig nok kan hennes fem måneder lange taushet være spekulativ, skapt av de som behersker livet hennes, for jenta kan være ved god helse, ivrig arbeidende på nye låter. Men det kan også ha skjedd, at den kommersielle megatummel hun er den sårbare kjernen i, kan ha påført henne så store mentale skader at hun aldri mere kommer tilbake i offentligheten. Den muligheten er til og med så stor, at jeg syns at én av dem som føler ansvar for medmennesker, og har makt til å foreta seg noe i en affære som denne, burde røre litt på seg. Jeg ser en jobb å gjøre for den institusjonen som har personer, metoder og ressurser til overvåking og diskrete undersøkelser. M.a.o. bør politiet sende ut en spaner eller to ut for å kikke på de som kontrollerer livet hennes; hva gjør de med Lene Marlin?
![]()
Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold
Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka
jastra@gdansk.sprint.pl