I Klassekampen, Tirsdag 22. Februar 2000
Finnmark Dagblad i Hammerfest brukte fredag den 18. februar følgende tittel over ei heil side: "Vegard til krig mot scooterfolket." Noen dager seinere karakteriserte så en programleder i NRK Finnmark Ulvangs nå velkjente utsagn om bruken av snøscootere som et "angrep mot scooterinteressene", men sånne tolkninger av saka stemmer jo ikke med virkeligheten. Det Ulvang faktisk har gjort, er å reise seg til forsvar for egne og andres interesser. Jeg er av dem som i likhet med Ulvang trenger beskyttelse mot en økende, omfattende, aggressiv og til dels ulovlig scootertrafikk, og skal her forklare litt om hvorfor det er nødvendig.
Men først noen ord om personen Vegard Ulvang: Han oppfatter flere aspekter av tilværelsen enn skisporet rett foran trynet sitt, og enkelte saker har han vært mannen som turte der andre tidde, f.eks. om ringenes herrer Samaranch & co. Ulvang er også ofte hjemme i Finnmark, og fra hytta si sørvest for Kirkenes ser han det postmoderne mennesket syslende i fritida si:
"I dag er en offentlig scooterløype i Finnmark faktisk forbundet med stor fare for dem som går på ski. Scooterløypene blir lengre og lengre og knyttes sammen, og det blir etter hvert vanskelig å finne uberørte områder for oss som vil drive friluftsliv uten en motor under rompa ... (Og) den type mennesker som driver med scooter har dessverre ikke evne til å ta med seg søppel hjem." (Bladet Finnmarken, Vadsø, 17. februar).
Samtidig bemerker Ulvang at "alt som har med snøscooter å gjøre er veldig betent i Finnmark", - selvfølgelig: Scooterbrukernes framstilling av virksomheten sin skaper en lummer atmosfære over enhver debatt om trafikken. F. eks. er én type offentlig forsvar av scooterbruken konsentrert i den hyppig brukte påstanden at "scooter er kultur," men sjøl en overflatisk bedømmelse av denne kulturens kvaliteter avslører det hule i påstanden:
La oss ta en enkelt faktisk opplysning, og så noen resonnementer: Det er i Finnmark nå 13.400 snøscootere. La oss si at hver av disse maskinene, de fabrikknye såvel de som er kjøpt brukt, koster i gjennomsnitt 65.000 kr. i innkjøp. La oss anta at det til hver maskin også kjøpes utstyr (dresser, sko, hansker, sleder, briller, hjelmer etc.) for 10.000 kroner. Totalsummen av investert kapital i Finnmark i maskinene med tilbehør blir da: 13.400 x 75.000 kr = 1.005.000.000 kroner = 1 milliard kroner!
Dét er ikke småpenger, for dem kunne du kjøpt 200 stk. nye, mindre fiskefarkoster, eller 1000 stk. middels gårder til å drive jordbruk på.
Så om forbruk: På en scooter er det ikke utgifter bare til bensin og olje, men også til reparasjoner og vedlikehold av maskin og utstyr, samt til forbruksvarer som følger av scooterbruken. Hvis alle utgiftene pr. maskin settes til 7.500 kroner, blir de årlige samla driftsutgiftene på "scooterkulturen" i Finnmark som følger: 13.400 x 7.500 = 100 millioner kroner.
Og ettersom scooterkjørerne påstår at de driver "kulturell" aktivitet, kan vi sammenligne utgiftene til scooterne med en anna virksomhet: De 42 folkebibliotekene i Finnmark hadde i 1997 driftsutgifter på til sammen 23 millioner kroner. Altså: Kostnadene til driften av de private scooterne i fylket er ca. 4 - fire - ganger større enn til de offentlige bibliotekene.
Og noen andre fakta: Ved tidligere undersøkelser i fylket er det påvist at 1/3 av alle registrerte trafikkulykker skyldes scooterkjøring, med flest skadde i aldersgruppen 15 til 30 år. 25 prosent av de skadde hadde hodeskader, og det var 3,7 ganger større fare for skade ved scooterkjøring enn ved bruk av bil. Disse tallene viser så særegne kvaliteter ved scooterbruken som kulturell aktivitet, at man kan spørre: Ville amatørteateret - også det en kulturell syssel på fritida - blitt forbudt hvis det på øvingene der jevnlig oppsto hodeskader og dødsulykker? Nei da, ikke hvis noen entreprenører hadde bygd teaterhus i Finnmark for 1 milliard kroner, og dessuten tjente 100 millioner årlig på salg av varer og tjenester dit!
I Finnmark er det også noen få mennesker som kjører med hundespann, - og jeg fabler: La oss si at det hadde vært 13.400 aktive kjøre-hunder her: Hva hadde scooterpusherne gjort dersom tretten tusen fire hundre hunder over alt og til alle døgnets tider raste gjøende rundt på veiene og i terrenget? Og hva ville scooter-kulturistene sagt dersom 13.400 hunder like ofte drepte eller klorte folk til blods som det forekommer dødsulykker og personskader med snøscootere?
Og noen er vi fremdeles som går på ski: Hva ville resten av folket i bygd og by gjøre med oss dersom vi for fram like farlig og larmende som scooterkulturistene på sine maskiner?
|
Redaktør & copyright tekst © 2000: Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Webdesign copyright © 2000: Dag Martin Mikkelsen
(silencio@online.no)
(dagi@sametinget.com)
Publisert her: April 2000
|