I Klassekampen, Tirsdag 24. August 1999
På traktortilhengeren utafor huset står den røde jolla jeg brukte forrige gang jeg var ute med 14-fotingen etter kokfisk. Det er nå 10 dager siden, og ved en enkel måling med tommestokken ser jeg at jolla har samla 220 liter regnvann disse døgnene. Noen døgn har elva bortfor huset hatt omtrent 10 ganger større vannføring enn normalt. Det har falt 13 tonn - tretten tonn - vann bare over huset vårt, visst 3-4 ganger så mye nedbør som osloenserne kan erfare i de drøyeste regnperiodene om høsten.
Men vi har godt regntøy, behøver ikke sitte nakne ute på marka, og klimasutring er ikke vår stil. Noen dråper ferskvann, en liten orkan eller et par ukers snøstorm forandrer ikke livet vårt. Heller ikke De Rådendes evinnelige yr av nesten usynlige løgner sørper oss ned i myr og morass.
I anledning regn, løgntungt klima (og den kommende høstens 30.000 - tretti tusen - boksider ny norsk skjønnlitteratur) skal jeg sitere for deg noen sentenser fra forfatter og filosof E.M. Cioran, (1911-1995). Han var fra Romania, levde i Paris fra 1937, og er ofte rangert som en av dette århundrets store filosofer, på nivå med Nietzsche, Kierkegaard, Wittgenstein og Beckett.
E.M. Cioran var en morsom mann, og jeg skal underholde deg med noen sitater av ham:
- Forbilder for konsis skrivemåte: Bannskap, telegram og gravskrifter.
- Pessimisten må hver dag finne på nye grunner for å eksistere; han er et offer for "livets mening".
- Døden rekker så langt og tar så stor plass at jeg ikke lengre vet hvor jeg skal dø.
- "Underveis mot naturens visdom", sier de; jeg ville forsake all min vånde for smilet fra et tre ...
- Så nær hun er meg, det gamle fjolset som jagde etter tida - som ville fange inn et stykke av tida!
- Med nettenes mulm strømmende gjennom dine årer har du like lite å gjøre blant menneskene som en gravskrift midt i en sirkusmanesje.
- Jeg er meg selv bare når jeg befinner meg over eller under meg selv, i raseri eller nedslåtthet; på mitt normale nivå merker jeg ikke at jeg eksisterer.
- Jeg fatter en beslutning stående; jeg legger meg ned - og opphever den.
- Jeg virrer rådløs omkring i Tomheten og klamrer meg til den minste ulykke som til en redningsplanke.
- En skepsis som ikke bidrar til å ødelegge vår helse er bare en fiffig intellektuell øvelse.
- "Mysterium" - et ord vi bruker for å lure andre og få dem til å tro at vi er dypsindigere enn de.
- Å ha det kjedsommelig er å tygge på tiden.
- Lenestolen har et stort ansvar for vår "sjel" og fremmer dens utvikling.
- Man er ikke i harmoni med livet før man - av hele sitt hjerte - klekker ut en banalitet.
- Blekhet viser oss hvor langt kroppen kan forstå sjelen.
- Lykken er så sjelden fordi den først når oss etter alderdommen, når vi er blitt senile - en ære som tilkommer svært få dødelige.
- Jeg skrider fram gjennom mine dager som en hore i en verden uten fortau.
- Alle ord forårsaker meg smerte. Likevel ville jeg nyte å høre blomstene samtale om døden!
Gjengitt etter E.M. Ciorans "Bitterhetens syllogismer", Symposion Bokförlag, Stockholm, 1989. Oversatt fra svensk av MM.
|
Redaktør & copyright tekst © 2000: Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Webdesign copyright © 2000: Dag Martin Mikkelsen
(silencio@online.no)
(dagi@sametinget.com)
Publisert her: April 2000
|