I Klassekampen, Tirsdag 05. Oktober 1999
I denne avisa forlød i det en reportasje for samtidig kort og lang tid siden at "unge folk strømmer til universitetene for å studere filosofi, og verkene til de store tenkerne selger i nye opplag. Filosofi-trenden gir mange et ideologisk ståsted og svar på livets store spørsmål." Reportasjen inneholder brokker av samtaler med noen yngre mennesker i Oslo, og jeg har lyst å kommentere noen av utsagnene som de unge, filosofisk interesserte personene kommer med.
Meining A: "Zen-buddhismen fascinerer meg... De stiller spørsmål som: Hvordan så ditt ansikt ut før du ble født? Og: Hva er lyden av en hånd som klapper?"
Min kommentar: Lennart Nilsson (og seinere andre i faget) har i lang tid fotografert barn i mors liv, og er da ikke spørsmålet om ansiktet før fødselen godt nok besvart? Og spørsmålet om den ene handa som klapper kan overlates til de som har særskilt erfaring i slikt: Sakkyndige er f.eks. alle de soldatene som USA kappa en arm av i Vietnam, og Sovjet i Afghanistan - spør dem.
Meining B: "Vi er i slutten av dette tusenåret og folk er forvirra."
Kommentar: Med "vi" synes snakkeren å meine alle menneskene på kloden. Men om hvor mange veit han sikkert at de er "forvirra"? Å oppføre seg forvirra, eller å påstå seg å være det, kan også bli en mote. Å være ordentlig forvirra kan bøtes på med lesning, tenking eller samtale med fornuftige folk.
Meining C: "Verden forandrer seg i kjempefart."
Ja så? Denne alt omfattende påstanden kan du kontrollere f.eks. slik: Kjør en rull kinofilm som for 30 år siden ble tatt fra toppen av Oslo Rådhus i retning Slottet. Sammenlign det gamle opptaket med en filmrull tatt fra samme posisjon i dag. Du vil da se at mesteparten av dette utsnittet av "verden" har forandra seg lite på disse årtierne.
Meining D: "... på 70-tallet ... var det enda NOE som hang i hop. Nå er verden bare stikkord."
Imot dette kan man innvende at alle fiskegarn, strikka ullstrømper og spindelvev henger i år like mye i hop som de gjorde det på 70-tallet. Og: Millionene av bøker i alle verdens bibliotek er fremdeles like mye eller lite stikkord som før.
Meining E: "På Jesu tid gikk det sakte, nå fyker vi av gårde."
Kommentar: Utafor storbyene i alle verdensdeler kan du observere et nesten like sakte liv som på Jesu tid. Og slepte alle ungdommene i steinalderen seg ulidelig sakte omkring i terrenget og i sine indre landskap?
Sluttkommentar: Meininger som de siterte viser en allment utbredt måte å snakke på. Denne snakkemåten karakteriseres av de snakkendes egosentrisitet. De preiker som om deres eget språk og hode er identisk med hele den menneskelige tilværelse. Unge personer med sånne språklige manérer trenger visseligen filosofi, men da av det mer skarpskodde slaget, for de røper uvitenhet om nettopp noe elementært i filosofien, som er å bruke språket på en presis og bevisst måte, så langt det er mulig.
I den reportasjen jeg nevnte, blir den nye filosofi-moten sammenligna med rockens frambrudd på 1950-tallet, og den jevnføringa er ikke holdbar. Rocken var en for si tid stor og ekte nyskaping i musikken, og ei bølge av veldig kunstnerisk kraft. At skarer av unge mennesker nå leser filosofi er, iallfall foreløpig, kanskje bare en av disse for moderniteten så typiske, hysteriske globale "trender". Men et sted i lesesalene finnes muligens en filosofi-student med nye og frigjørende innsikter om mennesket i vår epoke. Hvis hun eller han så trer fram med en revolusjonerende filosofi, vil makta reise seg i et forferdelig raseri og knalle den ugudelige i golvet, eller skjule vedkommende under massiv taushet. Den siste metoden er nok mest effektiv, så masse medier det er til å tjene tausheten, der taushet er tvingende nødvendig.
Men for øvrig, for de unge som strømmer til filosofien: Hvorfor spør dere om de ufødtes ansikter? Hvorfor heller ikke spørre om ansiktene omkring dere: Er de forskjellige? I så fall: Hvorfor? Hvorfor spør dere om lyden fra den hånd som mangler, og ikke om den dype sang fra alle de hendene som allerede er?
|
Redaktør & copyright tekst © 2000: Magnar Mikkelsen.
(magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Webdesign copyright © 2000: Dag Martin Mikkelsen
(silencio@online.no)
(dagi@sametinget.com)
Publisert her: Mai 2000
|