Sultestreik 1979
(Av Magnar Mikkelsen)
I Klassekampen, Tirsdag 9. November 1999

Så er atter en kamp i gang om historia, denne gang historia om de samiske sultestreikene i Oslo i oktober 1979 og i januar-februar 1981, begge aksjoner i kampen mot bygging av kraftverket i elva mellom Altafjorden og Kautokeinos høyfjell. Både Sameradioen med sin dokumentarfilm i NRK1 og journalist Ragnhild Enoksen i en reportasje i Nordlys, formidler mer tolkninger av aksjonene, enn framstillinger av hva som faktisk skjedde under dem. Derfor skal jeg her yte et lite bidrag til historia, og da kun om sultestreiken 8.-15. oktober 1979, noe jeg også kan gjøre fordi jeg i ukene etter aksjonen hadde lange samtaler med 9 av deltakerne i den. Samtalene ble tatt opp på bånd og utgjør i avskrift 230 manussider, så de gir en solid dokumentasjon av hva aktørene den gangen visste og følte om sin inngripen i historias gang. Dessuten fins det flere hundre små og store samtidige journalistiske vitnemål fra åstedet, så det er mulig å rekonstruere de ytre hendelsene ned til minste detalj, - men å splitte den politiske palaverens tåker innen visse hus blir vel vanskeligere.
      I det de samiske aksjonistene reiste sin lavvo foran Stortinget mandag den 8. oktober 1979, tiltrådte Odvar Nordli med sin nye regjering. Med sultestreiken fikk alle politiske fora i landet, og byråkratiet høyt og lavt, et ekstraordinært problem velta i fanget: Skulle de gi etter for de samiske krav om utvida rettigheter og om stans i anleggsarbeidet i Alta? Tatt i betraktning politikernes prinsipielt ulne omgang med sannheten, blir det nok et slit for historikerne å hekle i hop en sannferdig framstilling av de interne disputter i regjering og storting den hektiske uka.
      Ut fra et par bemerkninger i reportasjene i Nordlys og i NRK skal jeg her ta for meg ei side av saka. Sultestreiken foran Stortinget i 1979 var fra begynnelsen av og til sin avslutning den 15. oktober en kollektiv aksjon. Det var ingen enkeltperson blant de sultestreikende som argumenterte, lokka eller leda de andre deltakerne inn i aksjonen. Etter det flere av aktørene sjøl fortalte seinhøstes 1979, kom fire eller fem av dem fram til, i den siste uka i september, og mens de deltok i Folkeaksjonens leir ved Nullpunktet i Stilla, at det var alt for taust om den samiske dimensjonen i kampen om Altaelva. Derfor begynte de å diskutere en særskilt samisk aksjon, og idéen om en sultestreik materialiserte seg. Avgjørelsen om å gå til sultestreik for å bringe samiske rettighetskrav fram for domstolene, og for å stanse anleggsarbeidet, ble tatt siste eller nest siste dag i september, på et møte mellom tre personer. I løpet av få dager ble så ytterligere noen personer rekruttert, og noen kom til like før eller under begynnelsen av aksjonen, slik at den på sitt meste hadde 10 aktive deltakere.
      Aksjonen hadde ingen ledelse, bare en talsmann, og noen av de øvrige deltakerne kom under aksjonen med vektige offentlige innlegg i saka. For øvrig produserte Verdens Gang en dag et hysterisk oppslag om at partiet AKP overtok aksjonen. Oppslaget var et fattigslig stykke diktekunst, men i den anspente situasjonen var det også et bevisst angrep på sultestreiken og de samiske aksjonistene.
      Da aksjonen ble vedtatt gjennomført, var planene om den bare ei spinkel skisse. Først da aktørene kom til Oslo, to døgn før de reiste sin lavvo på Eidsvolds plass, begynte de i detalj å bestemme seg for hva de egentlig skulle foreta seg i Oslo sentrum. Derfra og de følgende 9 døgnene ble det meste improvisert etter hvert, og ingen i den lille flokken ante hvordan deres hasardiøse foretagende ville ende, men dyptgående personlige erfaringer hos samtlige sa dem at en slik aksjon var nødvendig. Alle som deltok, gjorde modige valg og handlinger underveis. De satte sine liv inn for aksjonens mål, og sultestreiken i 1979 vil vel stå fram som en av de største hendelser i samisk historie, og som en av de mest effektive politiske enkelthandlinger i dette landet på 1970-tallet.

Redaktør & copyright tekst © 2000: Magnar Mikkelsen. Kontakt Magnar: send e-post
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629
Webdesign copyright © 2000: Dag Martin Mikkelsen (silencio@online.no)
(dagi@sametinget.com) Publisert her: Mai 2000