Erfaring (Fra "Bru over trøbla vann", 1994, av Magnar Mikkelsen)

Rundt hagen står et trestakitt som jeg tar ned hvert år i oktober eller november, alt etter som været er. En høst reiser vi til Portugal en måneds tid, og da vi kommer hjem mot slutten av oktober, har snøen for lenge siden lagt seg. Fonna foran huset har dynga hagegjerdet ned og det er ikke til å få opp. Da jeg endelig går ut for å reparere, er vinteren passert, men våren har vært kald, så vannstanden i elva har nesten ikke steget, enda det er den 29. mai og pinseaften.

Før det rituelle badstubadet denne lørdagen bærer jeg verktøykassa med brekkjern, hammer, water, sag, kjerringkjeft og andre redskaper ut og bruker en times tid på å trekke ut gammel spiker, lappe i hop fjøler som er klovna og rette opp skeive stolper. Etter hvert som handgrepene gjøres, kommer forskjellige idéer rennende, så jeg må haste inn og slå på datamaskinen. Ved tastaturet er jeg nå kommet hit i framstillinga av dagens erfaring.

Denne slags idéenes vekst ut av praksis skjer også når jeg drar ut etter kokfisk, går tur med kikkerten for å se etter fugler, spar i gjorda, reparerer traktoren eller feller bjørk i skogen. Straks kroppen begynner å røre seg, trer symboler levende fram inni hodet - og forstyrrer arbeidet.

Særlig driv og kraft fikk jeg over skrivinga den gangen vi fremdeles hadde sau. Fraukjellaren fra 1950-tallet var mye lavere enn kroppshøyda, så jeg måtte for hand spa gjødsla opp i traktorkassa. Der sto jeg til knes nede i møkka og spadde og spadde. Under slitet ble tankene friske og saftige, særlig når jeg tenkte på kakser og storkarer innen kunst- og kulturlivet, med sine store kontorer, sekretærer og gasjer. Ute på sjøen, liggende stille med juksa ned i havet, skapes andre slags stemninger. Og når jeg sakte ror på fjellvannet, smaker det søtt vann og ikke salt av de forestillingene som stiger opp av sinnets indre sjøer.

Mange har nok kommet til samme innsikt om erfaringas gjødslende effekt på imaginasjonen. I ethvert kunstnerportrett i avisene skildrer personen de forskjellige fysiske gjøremål vedkommende elsker over alt i verden, eller har minner om fra barndommen, da noe materielt hendte. Eller de intervjua håper å bruke kroppen når de blir gamle, men da er det kanskje i seineste laget å bli menneske og skape seg et liv gjennom sine henders gjerninger.

Magnar Mikkelsen - Webhus - oversikt og innhold

Redaktør & copyright tekst (c) 2003:
Magnar Mikkelsen. (magnar.mikkelsen@c2i.net)
Adr.: 9717 Veidnesklubben, telefon 78499629

Klager på webdesign kan sendes til:
Basia Glowacka jastra@gdansk.sprint.pl

Tilbake til hovedsida