Magnar Mikkelsen i Albatross nr. 2, mars 1990:
Albatross er et politisk tidsskrift.
Albatross er et politisk tidsskrift fordi det er en del av tilværelsen, en del av det praktiske, faktiske og levende livet.
En mann jeg kjenner sier at han ikke skjønner seg på kunst. Men en dag la jeg merke til et økseskaft han hadde lagd. Det var velforma, av fint håndverk, godt å bruke, en organisk del av øksa.
"Jeg skjønner meg ikke på kunst," sier denne mannen.
"Men," sa jeg: "Økseskaftet er jo harmonisk forma, på sitt vis et kunstverk."
"Ja, herregud," sa mannen: "Man har da brukt øks så mye at man veit hvordan et økseskaft skal være."
En anna mann vi etter hvert kjenner navnet på kaller seg ikke kunstner. Men onsdag den 17. januar i år sto han i Kabelvåg og sa fram ord han hadde øksa til. Det var Steinar M. Friis, formann i Kystfiskernes Forening. Han talte til tre tusen mennesker, pluss en såkalt "Lofotkonferanse" og en fiskeriminister. Det Steinar Friis framførte var velforma, av fint håndverk, godt å lytte til, et organisk uttrykk for folkets kjempende liv, på sitt vis et politisk kunstverk.
Skal du sette garn i havet, må du velge et tidspunkt å gjøre det på, og et høvelig sted. Du pløyer ikke jord oppe i lufta. Du betaler renter og avdrag av praktisk nødvendighet, du sulter av mangel på synlig mat. Livet leves mellom mennesker av navn, på tidspunkt som kan klokkefestes. Du eksisterer ikke på det abstrakte, prinsippielle plan.
Gjenstander av håndverk og kunstverk er konkrete, synlige, sansbare, skapt på gitte tidsrom, i en viss geografi. Ingen kunstverk er abstrakte og overjordiske, men sansbare uttrykk fra mennesker i tid og rom.
På de neste sidene av Albatross nr. 2, mars 1990 finner du 9 fotografier. De kommer fra Ketil Born i Mo i Rana. Også disse bildene har funnet sin rette plass i dette tids- og steds-bevisste, politiske magasinet. Men du forstår deg kanskje ikke kunst?
Jeg, for min egen del forstår ikke det fine ved soloppgangen over fjella vest for Laksefjorden, men jeg vil gjerne på ny og på ny gjenoppleve den. Du - for din del - syns nok om stedet der du bor, fjellet bakom huset ditt, fullmånen over fjorden, men forstår du deg på dem?
Behøver du å begripe alt? Er ikke ett det mest nødvendige: Å forsvare liv, for enhver pris, her, i dag - mens vi har det?
Magnar Mikkelsen
|